Lillemor koser seg

2 januar 2013

Så var dagen kommet for "Lillemor" til å reise til ny eier  Aud Romsås på Gjøvik. Ikke en lett dag for matmor enda jeg veit hun får det som plomma i egget. Gleder meg til å møte henne igjen allerede

28 desember og 8 uker

I dag er småjentene 8 uker og reiseklare. Rart å tenke på at snart er de ute i den store verden. Begge skal være her til over nyttårshelga. Vil ikke sende dem i nye hjem to dager før nyttårsaften. Greit at de er i kjente omgivelser når det smeller som værst. Under ligger et bilde av hver med registeringsnavn.
Bezonian Never Say Never alias Lillemor. Navnet var selvsagt på henne som var absolutt minst i kullet og som jeg aldri trodde skulle klare seg. Lillemor som jeg kaller henne vil nok få nytt kallenavn når hun flytter til Aud og familie neste uke. Det blir nok ekstra tomt for meg uten henne som har vært lille kose jenta mi. Men jeg vet at hun får det veldig godt og jeg håper at jeg ser henne på utstillinger fremover

Bezonian Never Mind  alias Tuppen. Tuppen skal nok også bytte kallenavn nå som hun skal flytte til Therese. Henne ser jeg jo ofte igjen så det er ikke så tungt. Liten rampefrøken er hun. Så her skal Therese få å henge finga i

27 Desember

I dag har jeg vært hos veterinæren med småjentene for å få attest, chip og vaksine mot parvovirus. Begge passerte kontrollen med glans! Veterinæren var veldig fornøyd med dem En liten pip fra hver når chippen ble satt inn men ellers var de små pøblene opptatt med å sjekke kontoret for alt som var å bite i. Når vi kom hjem igjen var de ganske slitne og det var godt å stikke av med mors sko for så å sove leeennnggge

På julebesøk

I dag har vi vært på julebesøk hos Therese. En av småjentene skal jo flytte hit så hun er heldig å får en myk overgang. Therese har to katter. Tussi og Tassen. Tussi ble litt vel pågående så da var det tryggest å sitte litt på fanget til Therese. Begge var veldig flinke og tok det rolig mot kattene. De skjønte fort at fresing betyr hold deg unna.

Jul

God Jul fra Tuppen og Lillemor At det jul blåser små valper i. Det eneste forskjellen fra vanlige dager var at det lukta veldig veldig godt på kjøkkenet. To småjenter satt forventningsfulle å kikket på matlaging julaften. Men ingen smak for små valper. De tåler ikke sånt. De får nøye seg med lukta. På kvelden fikk de makkulerer papir fritt. Det var gøy ei stund

7 uker 21 desember

I dag er småjentene 7 uker. Den siste uka har vi vært mye ute. Ikke lenge av gangen men ofte. Begge hyler i kor når de må ut å tisse og har de mulighet så løper de til ytterdøra. Om morran er jeg nok litt for sein for da er det som regel en dam fra hver. Gunnar og Kiwi hører vekkeklokka mi og begynner å rusle rundt og da våkner de små også. Denne uka har de vært på et par bilturer også. De har vært helt stille i bilen og det forventet jeg ikke. Begge følger med første delen av turen men så sovner de godt. I dag har begge fått sin tredje markkur og jeg har klippet klørne igjen. Det var ikke mye å klippe i dag så de sliter nok mere på dem nå som de er ute så mye.  Onsdag denne uka har "farmor" og "farfar" vært på besøk og de syntes de var fine begge to. I dag har vi tatt noen oppstilte bilder som jeg vet mange venter på  Det ble ikke all verdens tid til bilder midt i julestria men vi får prøve å ta flere i romjula. Bildene ser du i fotoalbum N-kull.

6 uker

I dag er småjentene 6 uker  Og endelig har de fått være ute litt. Det har jo vært så kaldt så jeg har drøyd det,  men i går ettermiddag var de fem minutter ute med Mari, og siden vet de hva som skjuler seg bak den døra Helt merkelig syntes nå jeg siden det er så kaldt. Det var "bare" minus" 12 i dag og de storkoste seg. Det er ikke mange minuttene før de skjelver av frost, men du så morro de syntes det er. De trykker hode ned i snøen for å lukte og syntes tydelig det er kjempestas. Tissa og bæsja har de også gjort ute to ganger i dag. Også så lenge som de sover når de har vært ute en liten tur. Fra i går skal jeg prøve med fire måltider om dagen. Det ble for tett med fem og de spiste ikke så godt. Så nå prøver vi og de har spist opp alle måltider for første gang i dag. Etter maten får de melketilegg i skåla si. De har vel egentlig ikke behov for det lenger men vi bruker opp det vi har. Nå har de slutta helt med flaske og de begynner å forstå at maten er i skåla på gulvet og ikke på fanget mitt. Men fanget er fortsatt veldig gjevt fordi om det er mye småbiting nå. Å grøss for noen skarpe tenner de har.. I uka som kommer skal de få prøve å stå på bord og kanskje "farmor" og "farfar" kommer på besøk

5 uker

Tuppen og Lillemor er blitt 5 uker Nå veier Tuppen 3455 og Lillemor 3150. Tuppen vokser stadig litt mer enn Lillemor men de grammene gjør ingen forskjell i utviklingen ellers. Det er ikke lett å se forskjellen på de to til tross for 300g forskjell og det at Lillemor har en liten ridge. Den ser forresten ut til å bli mindre og mindre synlig. På 5 ukers dagen fikk de sin andre markkur og de skal ha ny når de er 7 uker. Det er vanlig å begynne allerede uke en men det kunne vi ikke pga medisin. I uka som er gått har vi tatt ut valpekassa og de har fått kurv å ligge i isteden. Der koser de seg når de ikke syntes det blir for varmt. Da ligger de på gulvet for å kjøle seg ned. Men det tok ikke mange dager før de syntes valpebingen var kjedelig, så nå er de stadig mere med i gangen og på kjøkkenet. Og stadig finner de nye ting som skal undersøkes. Nå venter vi bare på bittelitt mildere vær så skal de få være med ut for første gang

4 uker

Småjentene er blitt 4 uker og veier nå 2280 og 2480g. Begge har lagt på seg nærmere en kilo på en uke. De får fem måltider i døgnet nå. To med fastmat og tre med bare melkeerstatning. I løpet av uka har de fått flytte ut av kassa si og fått en binge rundt. Her rusler de rundt og sover litt både her og der men om natta er det fortsatt kassa som er best. Hadde tenkt å ta den ut for å få litt bedre plass nå men det får nok vente litt. Så er det sånn at hver gang jeg tenker at nå har jeg tid til å skrive litt her så er det jammen mat igjen.. Det skjedde nå også  Det tar tid med alt som skal gjøres. Vaske og koke flasker og smokker. Lage melketillegg. Skifte på kassa og følge med at mor og barn har det bra. Brenne aviser go vaske alt som er brukt av håndklær og tepper. Kiwi er litt lei av å bare være med de små nå og er en del ute hos oss. Da sniker Gunnar seg inn for å studere de små. Han syntes dette er noen skikkelige rare skapninger. Sin mor vil han ikke slippe inn til dem. Da står han i veien og knurrer litt. Føler han seg som far eller forstår han at andre tisper kan være farlig for dem? Ikke godt å si. Men et faktum er det at andre tisper kan være farlig for små valper. Det er bare sånn naturen er. Derfor får ikke Iris og Kaisa være inne hos de små. Ikke det at de viser tegn på interesse men en skal være forsiktig.

21 dager - 3 uker

I dag er de to småjentene blitt tre uker De spiser godt og i dag gikk Det mye bedre med fòringen med Starters Mousse enn i går. Blandet ut en teskje med SM med Blåbærbiola og de supet det i seg fra en liten skål. Flinke var de til å forstå at maten var å søke ned og ikke opp som er naturlig for dem. Melkemengden hadde jeg økt i natt til 90 ml pr måltid og nå vil de ha enda mere. De ligger nå på fire og en halv time mellom måltidene så jeg begynner også å komme meg litt. Har vært fryktelig sliten og sløv etter mange våkenetter. Helt rolig har jeg vel ikke akkurat følt meg heller. Stadig vært redd for at de skal bli syke igjen. Men begge har økt fint i vekt. Merket på rygg ca 1500g og merke på kryss ca 1400g. De ligger ca en uke bak etter normal vektutviklig. Heldigvis har jeg hatt valper før som også har hatt treg vektutvikling så jeg vet at de klarer seg fint og de kommer til å få den størrelsen de skal ha. Jeg pleier jo normalt ikke å veie valper annen hver dag men jeg må følge med for å se hvor mye melk de skal ha. Jeg pleier jo normalt ikke å veie valper annen hver dag men jeg må følge med for å se hvor mye melk de skal ha. Nå skal opp til ca 35% av sin kroppsvekt i melkemengde, så da får de få enda litt mer så sant ikke magene blir for harde igjen. Nå har de jo i tillegg fått litt fastmat så jeg er spent på om natten blir like rolig som forrige natt.Har klippet klør på begge også. Litt av et styr for de syntes veldig dårlig om å bli lagt på rygg og holdt fast. Jeg vil nå prøve å legge ut litt etterhvert om dagene som er gått siden fødsel. De fleste vet jo men det kan hende for ettertiden at det kan være nyttig informasjon for noen.

12 dager

De to tispevalpene som klarte seg vokser og ser ut til å trives. I dag hadde de økt til 560g og 630g. Ca 100g bare siden søndag ettermiddag. Det lover bra Kiwi er også mye bedre og har begynt å være litt med ut fra valperommet nå. Deilig for henne å strekke litt på seg. Tror ikke vi får opp nok melkemengde på henne igjen så vi har valgt å fortsette med morsmelkerstattning. Nå spiser de 3 hver time og får ca 40ml pr måltid. De vil gjerne ha mer men da er jeg redd de sprekker Har begynt å tilsette Omega3 olje til hund i melkeblandingen fordi magene er vel harde. Vi masserer og masserer men får ikke alltid de store resultatene. Jeg er jo heller ikke sikker på hvor ofte en valp som får melk av sin mor har avføring. Dette ordner jo tispa så lenge de får melk fra henne. Kiwi ordner litt fordi om de får erstatning hun men jeg er ikke sikker på hvor mye. Føler meg i det hele som en ekte bleiskiftarbeider om dagen. Mat. tiss, bæsj, vekt og trivsel  Ammetåke og søvnmangel.

Dramatiske dager

Sist jeg oppdaterte var torsdag forrige uke og valpene var 6 dager. Alt så bra ut den dagen frem til kvelden da en av hannene ble slapp. Han hadde spist veldig bra hele veien og plutselig ville han ikke mere og vi mistet han også. Jeg kontaktet veterinæren som hadde vært her og ville ha penicillin til de fire som var igjen. Hun mente imidlertid at de hadde fått lungebetennelse av å ha fått melk i lungene mens de var så svake. Jeg godtok først det men så endelig fredag fikk jeg tak i min faste veterinær som skrev ut penicillin til de siste fire. Men heller ikke denne gangen skulle det gå bra. Jeg fikk nesten ikke i to av valpene og de ble stadig slappere. Vi mistet dem også på lørdag. Heldigvis fikk jeg greit i de to minste valpene medisinen og de har heldigvis klart seg.

6 dager

Valpene er 6 dager og vi ser fremover. 3 tisper og 2 hanner. Alle ser friske og fine utDe får morsmelktillegg annen hver time hele døgnet. Samtidig masserer vi Kiwi og melker litt ned. Vi håper at hun kan få opp igjen melkemengden nå som betennelsen nesten er helt borte. Hele gjengen hjelper til med å suge så fort de lukter melka. Alle har lagt godt på seg og i går var de ca 20g over sin fødselsvekt.

Det er ikke sikkert jeg får tid til å oppdatere siden hver dag fremover. Vi har også gruppe på facebook som jeg oppdaterer daglig.
Jeg takker alle for gode råd, støtte og varme ord i de vanskelige dagene for oss. Det har virkelig hjelpa oss alle igjennom. Tusen takk!

Dramatiske dager

Endelig litt overskudd til å oppdatere litt igjen. For dem som ikke vet det så har det vært noen kritiske døgn siden søndag morgen. Vi har dessverre mistet 3 valper. 2 tisper og 1 hann døde dessverre for oss.
Kiwi ble veldig syk med jurbetennelse som ble oppdaget natt til søndag. Alle jur var infisert og hun gav derfor ikke nok melk. Jeg masserte henne og melket men det hjalp ikke. Valpene var slappe og måtte ha morsmelkerstatning. Veterinæren ble tillkalt men vi mistet en tispe før hun nådde hit. Alle valpene fikk injeksjon med Glukose og 6 av dem kom seg raskt etter det. Den ene hannen var nok vel langt nede allerede da hjelpen kom men han kviknet til og sugde greit ei stund han også. I løpet av natten ble han svakere og svakere og mandag formiddag mistet vi han også. Natt til tirsdag ble en tispe veldig slapp og ville ikke suge mer. Vi prøvde det vi kunne med å gi henne litt og litt men vi måtte til slutt innse at hun ikke kom til å klare det. Hun døde tirsdag ettermiddag. Onsdag hadde vi alle en klump i magen og ventet på om flere skulle gi tapt, men heldigvis det gikk bra og vi ser fremover
.

1 dag

Dag en for valpene har gått fint fordi om Kiwi måtte til veternær i natt. Alle sammen er mette, rolige og fornøyde. Vi har veid og sjekka alle sammen og alt er i orden.

Jeg trodde jo i natt når jeg skrev her at alt var over og at vi skulle få oss litt søvn. Sånn ble det ikke. Kiwi begynte å pese igjen og hun hadde trykk veer uten at det kom noe først.Jeg kjente godt på henne men fant ingen valp.  Da var det ut å gå. Skal si det var lite koselig ute i mørket og regnet i natt. Vi gikk og løp. Hoppet ut og inn av bilen. Alt for å få igang veer om det skulle ligge fast en valp der. Når vi kom inn igjen andre gangen fikk hun en trykk rie og en grønn blære kom til syne. så stoppet det opp igjen.  Det var da jeg bestemte at her blir det veterinær besøk nå! Vel fremme hos veterinæren ble hun undersøkt og heller ikke hun fant noen valp i fødselsveien. Hun fikk en sprøyte med oksitocin (vee fremkallende hormon) så tok vi røntgen for å se om det var flere valper. Heldigvis var det ikke det og vi kunne reise hjem for å hvile. Oksytocinet virket nok godt på hjemveien for teppe i buret var ganske grønt og guffent. Vel hjemme gikk hun heldigvis til ro med valpene med en gang og resten av natta gikk rolig for seg. Eller natta... vi var hjemme ca 6 på morran. Håper dere som venter på mail eller tlf fra meg har tålmodighet til i morra.

Fødsel

Det ble 8 valper 5 tisper og 3 hanner
Den første tispa kom kl 16.15. Hun veide 430g
Nestemann en hann kom 18.36 410 g. Hun slet lenge med å få ut denne. Hadde kraftige veer nesten en halvtime før han endelig kom.
18.45 kom en tispe 330g, så var det å vente litt igjen før ny tispe kom 19.20 350g
kl 20.30 kom en hann på 420g
20.50 enda en tispe 300g
21.50 en hann 410g
Her trodde jeg det var tomt. Kiwi fikk mat, havrevelling kokt på hønsekraft med druesukker. Hun fikk lufta seg godt og jeg fikk vasket kassa og lagt på varmeteppe.
Alt så fredelig og rolig ut men da vi skulle på luftetur ca 23.30 kom jammen en tispe til 350g.
I skrivende stund har det snart gått to timer fra siste valpen og det er snart klart for ny luftetur og forhåpentligvis en liten blund på oss alle 

Valper

Vi venter valper ca 2 november etter
Miss Mallorys Favorite Delight "Trygve" og 
Bezonian Keyword "Kiwi" 

Valpene vil være leveringsklare ca 27 desember 2012
Se Kiwis side for mer info om henne.
For mer info om Trygve se:   http://www.rudskog.no/Trygve.htm

Oppsummering fødsel

En liten oppsummering:
Fredag 2 november fødsel fra ca 16 - 23.30. Den første som kom var en stor tispe. Den neste en hann brukte lang tid og Kiwi hadde veldig mange pressveer i ca en halv time før han endelig kom ut. Her fryktet jeg at en satt fast og var klar for å reise til veterinær. Men det gikk jo greit og etter en pause på ca to timer ble de neste født helt normalt. Veene ble etterhvert svakere og svakere og jeg var ute med Kiwi for å få henne litt i gang igjen flere ganger. Hun fikk også hønsesuppe med druesukker. Litt før 22 kom det jeg trodde var siste valpen og Kiwi roa seg ned så de sju fikk suge. Ca 23.30 kom en tispe til og etter dette ville ikke Kiwi roe seg. Hun tråkket og peste og hun trykket ut noen mørke grønne "kaker". Jeg valgte da å reise til veterinæren for å ta røntgen for å se om det satt fast en valp. Ved ankomst til vet fikk hun en sprøyte Oxytocin for å fremkalle veer. Deretter ble det tatt røntgen. Hun var tom og vi kunne reise hjem. Hun hadde vanskelig for å roe seg da vi kom hjem men jeg trodde da at det var stresset med å reise til veterinær som utløste det.

Dag 2 søndag 4 november

Jeg skal her prøve å fortelle litt hva som skjedde dag for dag siden dag 2 etter fødsel. Noe er borte i en tåke men vi har tatt notater fra alt vi har gjort hver dag siden denne dagen:  Lørdag kveld oppdaget Mari og jeg at valpene virket litt slappe og Kiwi virket stressa. Jeg undersøkte henne raskt og fant ut at melkekjetelene hadde stoppet seg flere steder. Jeg satte igang å massere henne uten at det virket som det ble særlig fart i melka.Masserete videre og det virket som det fungerte. Valpene sugde og fikk i seg litt. Jeg la meg et par timer for å hvile men følte at her var noe veldig feil. Da jeg stod opp igjen etter et par timer masserte jeg igjen og så at det kom litt. Valpene virket ikke lenger så villige til å suge og jeg tenkte at hvis de fikk i seg litt morsmelkerstatning så ville de suge bedre. Begynte med de som virket slappest og fikk i dem litt og litt. Etterhvert hele gjengen for så å massere Kiwi litt igjen så de kunne suge. Hun gav fortsatt ikke ned noe særlig så jeg fortsatte å gi tillegg igjennom hele natta. Litt og litt på alle sammen. Etter å ha gitt den minste tispa en tår på søndag morgen og hun hadde rapet, la jeg henne ned til Kiwi som satte i gang å sleike henne. Jeg var egentlig veldig fornøyd med utviklingen da men så plutselig spratt den lille tispa frem og var død. Jeg prøvde alt jeg kunne å få liv i henne igjen men måtte gi opp. I mellomtida hadde Therese kommet å satt igang med massasje av Kiwi mens jeg gav tillegg og Mari varmet og rapet med valper. Da løsnet klumpene i jura til Kiwi og det som kom var betennelse. Det var jo alt for tidlig etter fødsel å få betennelse og den var over alle jura på begge sider. En av hannene ble merkbart slappere og begynte å gispe etter luft. Veterinær ble tilkalt. Hun gav Kiwi penicillin, oxytocin og smertestillende så vi kunne få melket av henne. Alle valpene fikk veskebehandling. Dvs glukose under huden. Kiwi ble satt på 14 dagers kur med Synolox og en uke med Metacam smertestillende. Jeg spurte om valpene kunne få penicillin kur fordi jeg misstenkte bakterieinfeksjon hos Kiwi som kunne smitte dem. Hun mente imidlertid at siden de hadde kviknet sånn etter veskebehandlingen ville de komme seg fort. Hun gav meg ikke mye håp for hannen som hadde gispet før hun kom. Det godtok jeg. Jeg forstod jo at sansynligvis var han kommet for langt til å reddes. Da måtte et under skje. Therese og jeg fortsatte å fòre annen hver time gjennom hele natta. Tispa som døde søndag var den sist fødte som kom et par timer etter de andre. Hun hadde hatt en tøff vei ut i livet og var ganske slapp med en gang,men kom seg etter at jeg fikk tømt henne for fostervann. Hun virket sprek og ivrig inntil hun brått døde.

Dag 3 mandag 5 november

Natt til mandag ble hannen som hadde kjempet sånn veldig slapp igjen og ville ikke svelge mer. Han suttet litt på smoken men til slutt ville han ikke det heller. Kiwi skjøv han vekk flere ganger. Vi skjønte at denne gangen hverken kunne eller burde vi redde han. Tanken på at store skader kunne ha oppstått når han var så nede var der. Vi la han i en varmekasse for at han skulle ha det så bra som mulig på slutten. Det tok allikevel mange timer før han sovnet inn.  Resten av mandag fortsatte med at en tok en blund mens den andre fortsatte å gi tillegg. Kiwi virket enda mere slapp og elendig av medisinene så vi kunne ikke gå ut av rommet. En av oss passet hele tida på at hun ikke skulle legge seg på valpene. Kiwi var nok ekstra urolig av at Therese, Mari og jeg var så urolige. Heldigvis kom Ann-Helen hjem og satte i gang med massasje og jurene ble merkbart bedre. Betennelsen løsnet litt og vi masserte og melket. Heldigvis spiste hun godt. Vi gav henne havresuppe kokt på hønsebuljong med rå eggeplommer. Vann ville hun ikke ha. Utpå ettermiddagen fikk jeg også i henne litt fòr med hønsebuljong på.Hele tida håpet jeg at melka skulle klarne og at mengden skulle ta seg opp. Hun hadde ingen store reaksjoner da jeg tok ut hannen for å begrave han. Mulig det var medisinene eller sykdommen men jeg tror mest at hun også forstod. Resten av gjengen hadde kviknet til nå og spiste 10-20ml tilegg annen hver time.

Dag 4 tirsdag 6 november

Tirsdag begynte ganske bra. Tispe merket på nakken hadde spist litt dårlig i løpet av natta men hun hadde spist veldig bra på kvelden. Det var fortsatt håp trodde jeg. Men hun kviknet ikke til igjen. Ville ikke suge mer og etterhvert forstod jeg at det var slutten for henne også. Vi la henne i varmekassa og hun sovnet stille inn på kvelden. De andre virket fortsatt kvikke og spiste 20-25ml annen hver time. Allikevel ringte jeg igjen med veterinæren som hadde vært her og snakket med henne om penicillin til valpene. Hun mente at disse hadde i utgangspunktet vært svake. Jeg var ikke enig med henne men godtok det dessverre.

Dag 5 Onsdag 7 november

Onsdag forløp fint. Alle spiste godt og var fine og runde. Jeg roa meg med at vetrinæren hadde nok rett og nå kom det til å gå bra. Kiwi var også mye bedre. Melka var klar og fin og det så ut som om den kunne komme seg opp igjen.Hun spiste godt og jeg hadde rå kjøttdeig og rå eggeplommer i fòret hennes. Valpene var blitt litt trege i magen av tillegget og vi brukte mye tid den dagen på å hjelpe Kiwi med å massere dem. Vi holdt oss på anne hver time med fòring fortsatt. Men motet steg i oss alle denne dagen.

Dag 6 Torsdag 8 november

Dag 6 hadde jeg mot nok til å skrive litt her på hjemmesida. Da trodde jeg alt skulle gå bra med de fem siste valpene. Vi hadde øket melkemengden og gått opp til tre timer imellom måltiden i løpet av siste døgnet. Alle lå på 25-30 ml pr måltid og var runde og fine. Plutselig på kvelden fikk hanne merket på rygg vondt i magen. Vi trodde først det hadde vært en forstoppelse fordi han hadde spist mye mer enn de andre siste måltidene. Han bæsjet og bæsjet utover natta og til slutt spiste han godt igjen og sovnet. Når vi skulle fòre neste måltid var han slapp og ville ikke ha.

Dag 7 Fredag 9 november

Utover natt til fredag ble hannen slappere og slappere og på morgenen da jeg ringte vetrinæren igjen hadde jeg gitt han opp. Han slimet da litt fra munnen og var i ferd med å sovne inn. Veterinæren mente da at jeg hadde gitt han tillegg på feil måte og at han hadde fått melk i lungene. Hun ville fortsatt ikke gi penicillin til valpene. Jeg syntes dette virket rart for jeg har da gitt valper tilegg før. Vi hadde i tillegg fått så god veiledning av andre oppdrettere som hadde flasket opp valper. Jeg hadde mere og mere tro på at dette var bakterieinfeksjon hos tispa. Ikke bare jurbetennelse. Valpene måtte ha penicillin. Jeg ringte da til min faste veterinær som skrev ut penicillin med en gang.Men heller ikke denne gangen skulle det gå bra. Innen jeg hadde fått hentet penicillinen på apoteket hadde tispe merket på hode blitt slapp og også hann merket på hode hadde blitt slappere. Jeg slet med å få dem til å svelge penicilinen. Tenkte da på om jeg skulle reise å få en injeksjon med penicillin i steden men kom til at jeg kunne ikke redde dem om organene hadde begynt å svikte. Prøvde flere ganger utover kvelden å få i dem tillegg igjen men det gikk ikke. Stemningen i huset var uhyggelig. Disse to var de to største og sterkeste i hele kullet. De to som virkelig burde overleve. Kiwi ble veldig urolig av dette. Hun var helt fra seg når jeg skulle legge dem i varmekassa stakkar. Nå var det ikke mere håp om å få opp melkemengden igjen innså jeg.

Dag 8 Lørdag 10 november

Lørdag morgen mistet vi tispa og lørdag ettermiddag hannen. Det var grusomt. Heldigvis hadde jeg andre oppdrettere og snakke med mens det sto på som verst. Tror ikke jeg hadde klart det uten dem. Jeg hadde bestemt meg at disse to skulle obduseres og jeg kunne derfor ikke dra å avlive dem. Jeg pakket dem inn å la dem i frysern for senere obduksjon. Men det skulle jeg ikke ha gjort. Bakteriene blir for vanskelig å finne eller dør bort når man fryser dem. De skulle vært brakt direkte til veterinærhøgskolen. Dette viste jeg dessverre ikke da. Ingen hadde lenger krefter til en lang kjøretur på det tidspunktet. Vi mistet troen på at de to små tispene skulle klare dette den dagen men de lever fortsatt 3 uker gamle og over en uke siden de er ferdig med Imacillinen. Det har ikke vært lett å skrive dette men jeg håper at det kan hjelpe andre til å se når de må ha penicillin for å overleve. Alle detaljer er ikke tatt med men ta kontakt om det er noe jeg kan gi mere informasjon om. Håper ingen andre skal behøve å oppleve dette.